Den store støtdemperguiden

Den store støtdemperguiden

Den store støtdemperguiden

En støtdemper er i bunn og grunn en blanding av enkel mekanikk og hydraulikk, designet for å absorbere og dempe støt og impulser. Dette gjøres ved å omdanne den kinetiske energien i støt til en annen form for energi (typisk varme), som deretter frigjøres gjennom metallet i støtdemperen til den omgivende luften.

De fleste hydrauliske støtdempere har en form for internt stempel som via små fjærbelastede ventiler eller hull styrer flyten av demperolje, som til slutt demper støt og bevegelser via friksjon. Ved pneumatiske dempere er det som regel en luftpute som demper støt. Denne kan ofte, via en elektrisk pumpe, også heve og senke kjøretøyet.

Reduser mengden av harde støt

I et kjøretøy reduserer og jevner støtdempere ut mengden harde støt og humper ved kjøring over ujevnt terreng, noe som gir forbedret kjørekomfort og bedre håndtering. Mens dempere har som oppgave å begrense overdreven bevegelse, er deres egentlige formål å dempe svingninger fra fjærene i støtdemperen. Demperen ventilerer olje og gasser gjennom metallet i demperen for å absorbere og kvitte seg med overskuddsenergi fra fjærene.

Slik får du optimal demping av bilen din

Fjærens størrelse og hardhet velges av produsenten basert på kjøretøyets vekt, med og uten last. Noen endrer demperens lengde for å senke bilen, men det er dessverre ikke riktig måte å gjøre det på og kan potensielt være farlig – start med fjæren i stedet. For å få optimal demping av bilen er det viktig å vite at dekkene også er en del av den totale dempingen, og at de, avhengig av tykkelse/profil, hjelper mer eller mindre til å dempe støt og slag. Monteres det derfor dekk med lavere profil på bilen din, kan det være nødvendig, for å få optimal demping, å montere et annet understell.

Fjærbaserte støtdempere bruker normalt spiralfjærer eller bladfjærer; torsjonsstenger brukes også i noen tilfeller, hvor fjærvirkningen oppnås ved vridning av stangen. Fjærer alene er likevel ikke støtdempende, da fjærene bare kan lagre, men ikke lede bort eller absorbere energi.

Kjøretøy bruker typisk både hydrauliske støtdempere og fjærer eller torsjonsstenger. I denne kombinasjonen refererer "støtdemper" spesifikt til det hydrauliske stemplet som absorberer og demper vibrasjoner. I dag anvendes også komposittopphengssystemer, hovedsakelig i motorsykler. Men også bladfjærer av komposittmateriale brukes i 4 hjulede kjøretøy.

Det finnes mange ulike typer støtdempere – i dag brukes enten Twin-Tube eller Mono-Tube i forskjellige varianter:

Basic Twin-Tube

Også kjent som en "torørs" støtdemper består denne enheten av to innkapslede sylindriske rør: et indre rør, kalt "arbeidsrøret" eller "trykkrøret", og et ytre rør kalt "reserverøret". Nederst på enheten på innsiden er en kompresjonsventil eller basisventil. Når stemplet tvinges opp eller ned av humper i veien, beveger hydraulikkvæsken seg mellom ulike kamre via små hull eller "åpninger" i stemplet og via ventilen, som omdanner støtenergien til varme som deretter frigjøres til omgivende luft.

Twin-Tube med gass

Mest kjent som en gassladet twintube, representerer denne varianten et betydelig fremskritt over den grunnleggende to-rørskonstruksjonen. Den overordnede strukturen ligner i stor grad en vanlig twintube, men en lavtrykksladning av nitrogengass tilsettes reserverøret. Resultatet er en kraftig reduksjon i skumdannelse; den uønskede effekten av overoppheting i en enkel twintube-konstruksjon uteblir, og dermed forhindres skummende hydraulikkvæske fra å lekke ut gjennom pakningene. Twintube med gass-støtdempere representerer den absolutt mest brukte teknologien i moderne kjøretøy i dag.

Posisjonsfølsom demping «PSD»

Ofte forkortet «PSD - Position sensitive damping», er dette en videreutvikling av twintube-støtdemperen. I en PSD-støtdemper, som fortsatt består av to konsentriske rør og inneholder nitrogengass, er det frest et sett spor i trykrøret. Disse sporene gjør at stempelet kan bevege seg relativt fritt i det midtre området av trykrøret (altså ved vanlig gate- eller motorveikjøring – også kalt «komfortsonen»). Samtidig får stempelet betydelig mindre bevegelsesfrihet ved kjøring i mer ujevnt terreng, når stempelets opp- og nedgående bevegelser opptrer med større intensitet (derfor gir den hardere dempingen i ujevnt terreng føreren bedre kontroll over kjøretøyet). Denne utviklingen har gjort det mulig for bildesignere å lage en støtdemper som er skreddersydd til bestemte merker og modeller av kjøretøy, og samtidig ta hensyn til et kjøretøys størrelse og vekt, manøvrerbarhet, hestekrefter m.m.

Akselerasjonsfølsom demping

Neste trinn i støtdemperens utvikling var å lage en støtdemper som kunne sanse og reagere ikke bare på skift fra «humplet» til «glatt», men på enkeltstående ujevnheter i veien – med nærmest umiddelbar respons. Dette ble oppnådd gjennom en endring i utformingen av kompresjonsventilen og betegnes «akselerasjonsfølsom demping» eller den engelske forkortelsen «ASD». Dette eliminerer ikke bare avviket «komfort vs. kontroll», men reduserer også løft av bilens bakende under bremsing og krenging i sving. Så langt er ASD-støtdempere som regel bare tilgjengelige som ettermontering på biler, og kun fra et begrenset antall produsenter.

Monotube

Det viktigste designalternativet til twintube-teknologien har vært monotube-støtdemperen. Denne ble sett på som et revolusjonerende alternativ da den dukket opp i 1950`erne. Som navnet antyder, inneholder en monotube-støtdemper også gass under trykk i demperen og leveres også som coilovers.

Den består av bare ett rør, trykrøret, som inneholder to stempler. Disse stemplene kalles henholdsvis arbeidsstempelet og separasjons- eller flytestempelet. De beveger seg i relativ synkronisering med hverandre inne i trykrøret som følge av endringene som oppstår under kjøring. De to stemplene skiller fullstendig demperens olje- og gasskamre. Monotube-støtdemperen har en betydelig lengre total lengde enn twintube-teknologien, noe som kan gjøre den vanskelig å montere i personbiler konstruert for twintube-støtdempere.

Imidlertid kan monotube-støtdemperen, i motsetning til twintube, monteres både opp-ned. Den har heller ikke en kompresjonsventil. Og selv om den inneholder nitrogengass, er gassen i en monotube-støtdemper under høyt trykk (260-360 psi eller deromkring), som faktisk bidrar til å støtte noe av kjøretøyets vekt – noe ingen annen støtdemper er designet for å gjøre. Mercedes ble den første bilprodusenten til å installere monotube-støtdempere som standardutstyr på noen av bilene sine i 1958. De ble produsert av Bilstein, som patenterte designet og lanserte dem på markedet i 1954`erne. Siden designet var patentert, kunne ingen annen produsent bruke det før 1971, da patentet utløp. Er du i tvil om du skal velge monotube eller twintube støtdempere til din bil? Les guiden vår her.

Relevante lenker

Senkesett · Coilovers · Sportsunderstell · Støtdempere · Alle guider